Yangon, Burma

Først noen kuriositeter:

•  Tidsmessig ligger Burma en halv time etter Thailand.
•  I en by som har like mange innbyggere som Norges, har den internasjonale flyplassen i Yangon bare 4 gater (utganger til flyene).
•  Det er høyrekjøring her, men bilene har rattet på høyre side.
•  Det er ingen motorsykler/mopeder i Yangon (en høytstående offiser ble for noen år siden påkjørt av en motorsykkel, og etter de ble de forbudt).

Yangon en en veldig grønn by med noen flotte parker. 

Jeg har reist og opplevd mye, og dette er en av de mest interessante dagene jeg har hatt på mine reiser.

De i Norge som følger med på nyheter kjenner jo til Aung San Suu Kyi, og at partiet hennes,  National League for Democracy (NLD), har hatt TV- og radiosendinger fra Norge til Burma. Rett etter jeg var ankommet skulle jeg ut å veksle penger på svartebørsen (fordi også guidebøker anbefaler det), og en mann kommer bort til meg og spør hvor jeg kommer fra. Når jeg sier Norge, lyser han opp og håndhilser på meg. Han er medlem, eller sympatisør(?), med NLD, og hadde fulgt med på sendingene fra Norge. Han viste også at Suu Kuis første utenlandsreise var til Norge, samt hadde også fått meg seg at den norske utenriksministeren hadde vært her for ikke så lenge siden.

Han viser meg hvor jeg kan veksle penger, og han tilbyr seg å guide meg til de sentrale plassene i Yangon, hvorav jeg her formidler min opplevelse av to av stedene: 

Vi kjører til huset til Aung San Suu Kyi, eller Ladyen, som hun også kalles. Huset er omgitt av en mur, men ved å gå opp på en liten haug kunne jeg se store deler av huset. 

Det er veldig spesielt for meg å være her. Dette er jo i norske media et ganske omtalt hus. Gatene i området rundt huset var avstengt i 22 år! og ble først åpnet for vanlig ferdsel etter 1. mars i år. Min guide forteller at folk fram til 1. mars var tause, og kunne ikke snakke politikk, og det var fullstendig tabu å nevne navnet Aung San Suu Kyi. Slik jeg oppfatter det, er 1. mars i år det ordentlige vannskillet i burmesisk politikk. Min guide, som er nesten på min alder, fosser over av entusiasme for den nye friheten.

Det er jo denne politiske vårløsningen som gjorde at jeg ble interessert i å reise til Burma, og da er Swedagon pagode en av de største severdighetene. Dagen før hadde jeg vært på Grand Palace i Bangkok, og det er jo selvfølgelig flott, men man går da i kø med andre turister.

Swedagon pagode er fantastisk vakker. Den store bautaen, som er cirka 100 meter høy, er dekket av bladgull! Rundt bautaen er det masse flotte templer. Folket som er her er vanlige innbyggere, der noen ber/kontemplerer, mens andre bare rusler rundt, slik folk i Frognerparken gjør det. Det er en fantastisk rolig og avslappet atmosfære.

Det er helt utrolig å gå rundt her og være den eneste utenlandske turisten, og folk smiler og hilser til meg (men etter hvert ser jeg også to andre utenlandske turister). Men hvor lenge vil dette vare? Jeg er glad jeg opplevde det nå.   

Her er alt som glimrer ekte gull.

Det var rart å komme fra Bangkok, som er blitt en moderne verdensmetropol, til Yangon. Det er som å komme 30-40 år tilbake i tid. Her er ingen minibanker, man kan ikke bruke kredittkort, og det er ingen shoppingsentre (noe jeg ikke savner). Eksotisk og interessant for meg som turist, men veldig tragisk for burmeserne. Militærjuntaen har kjørt landet fullstendig i grøfta. Infrastrukturen (fortau og busser) er helt nedslitt. Burma er et meget fattig land. Jeg så et innslag på TV i Bangkok at ¼ avhusholdene i Burma ikke har tilgang til elektrisitet.