tirsdag 8. mai 2012


Fiji: Nadi  og Navala      
Det første som slår meg med Fiji er frodigheten. Det er veldig grønt, eller sagt på en annen måte, her vokser det meste, og ikke minst palmer. Her er utsikten fra min balkong på det hotellet jeg bodde på i Nadi.


Jeg tar en tur med båt som stopper ved flere øyer, og det er noen fantastiske flotte øyer, og sikkert veldig flott for de som like strandlivet, noe jeg ikke er spesielt opptatt av nå.


På hotellet var det masse brosjyrer med tilbud om organiserte turer, og én av brosjyrene reklamerer med ”Eco tours”, økologiske turer, og de har blant annet tur til en mye omtat landsby, Navala. Den ligger i fjellene, og det er den eneste landsbyen på Fiji der folk bor i de tradisjonelle husene/stråhyttene.

Vi kjører i en noe nedslitt firejulstrekker. I tillegg til sjåføren og meg, er det to andre fra denne turarrangøren. Veiene her er generelt dårlige, noe som skyldes to kraftige oversvømmelser i januar og mars i år. Når vi kommer opp i fjellene kan det knapt kalles vei. Det rister og humper, så jeg forstår hensikten med å kjøre en slik firejulstrekker her.


Så nærmer vi oss fjellene, og det er for det første en fantastisk natur. Det er grønt i mange forskjellige grønnfarger. Jeg sitter og bare og nyter den vakre naturen. 

Når vi kommer til landsbyen får jeg en ung jente som guide. Her er det altså tradisjonelle hus med stråtak og vegger laget i ett eller annet naturstoff. Det er flotte hus. Husene er plassert rundt en åpen slette, som bare er gress. Her er ingen gater, veier, biler eller sykler. Det er helt stille. Disse vakre husene er også plassert i noen helt spesielt flotte omgivelser. Dette er så fullstendig annerledes enn det jeg er vant med. Fra utsiden ser dette ut som en ren idyll, så kan man undres hvordan det er å bo i et så ekstremt tett samfunn, med cirka 800 mennesker, der alle er katolikker.   




Turen inkluderer lunsj, og på vei tilbake stopper vi på et lokalt fiskemarked der det også er flere spisesteder. Her er det meget enkelt, og ikke noe turiststandard. De spør hvilken fisk jeg vil ha, men det har jeg jo ikke peiling på, så de sier navnet på en fisk, og jeg sier ja. Fisken er kokt, med skinn og ben, og ligger i en kokosnøttsaus. Vi spiser på tradisjonelt fiji-vis med bare fingrene. Et meget enkelt, godt og interessant måltid.


Hele ideen med øko-prosjektet er å arrangerer turer til flere forskjellige lokale landsbyer, slik at lokalbefolkningen kan få inntekter fra turister, og en del av opplegget er å spise på slike lokale steder.






1 kommentar:

  1. Hei Asbjørn,
    det er kjempespennande å lese reisedagboka di. Du skriv enkelt og godt, og bileta er flotte. Virkar som at du har det fint. Blir sjølvsagt kjempemisunneleg på deg. Håpar at du har det bra på den store reisa. Klem frå Annerita

    SvarSlett