Samoa

Det går opp, men noen gagner ned

Hittil har jeg stort sett formidlet mine positive opplevelser. Jeg synes ikke det noe poeng å skrive om  mine frustrasjoner på bloggen. De er forbeholdt min dagbok. Min blogg kan imidlertid gi inntrykk av at det hele tiden er en dans på roser, og ja, jeg har hatt mange og veldig steke og positive opplevelser, men det er naturligvis ikke slik hele tiden. Noen ganger er det ganske ordinært. Palmer og regnskog er blir ”hverdagslig”. Det har også vært noen nedturer. Jeg gjør denne gangen et unntak, og skriver om mindre hyggelige erfaringer.

 

Jeg har hatt ”dårlig” vær i over en uke. Da jeg var på Tonga, herunder på Eua, var det stort sett overskyet, og noen regnbyger. Dette er den tørre årstiden, og de lokale klaget over at de ikke kunne huske at det hadde vært så dårlig vær, altså sammenhengende overskyet/litt regn i 3 dager på denne tiden av året. For meg var dette typisk norsk sommervær.

Jeg kommer til Samoa, og også her er det overskyet, men varmt og fuktig. Også her klager lokalbefolkningen på at det sjeldent har vært så dårlig vær på denne årstiden. Men det skulle bli verre. Mye regn, og da får man ikke gjort noe (dra på turer). Når man i tillegg bor på et mindre koselig hotell, synker humøret.

Både LP og lokale turistbrosjyrer skriver veldig rosende om Manono, en liten øy utenfor hovedøya, ´Upolu. Vertskapet på hotellet ordner med tur dit.

Jeg tar først en lokal buss som er en opplevelse i seg selv. Bortsett fra karosseriet, motoren og panseret, er resten av trevirke. Både gulvet, veggene, taket og setene er av tre. Her er det altså snekkere som har bygget det meste av bussene. Når vi kjører er det er naturligvis musikk på full guffe, som i hovedsak er reggae.

Etter godt og vel en time ankommer vi stedet der en båt skal ta meg over til Manono. Det er grått, vind og regn i luften, og relativt grov sjø. Turen over tar cirka 30 minutter og jeg føler meg ikke veldig bekvem i denne lille katamaranen.

På Manono er det ordnet med guide, en gutt i tenårene, som nok heller ville vært sammen med kameratene, enn å rusle rundt med en eldre herre. For meg var ikke Manono noe spesielt. Til sammenligning var Eua på Tonga unik. Her, med sterk vind, regnbyger, og en del av stien som var gjørmete og glatt, var humøret ikke på topp.

Om det var grov sjø da vi kom hit, var det enda verre når vi skulle tilbake. Det var velig ubehagelige 30 minutter, og jeg var meget lettet da vi la til land på hovedøya.

Tilbake på hotellet er jeg skikkelig nedenfor, og humøret stiger heller ikke når jeg ser på værmeldingen for de kommende dagene på Samoa, med regn, regn, regn. Jeg undersøker hvordan jeg kan komme meg fortest mulig bort her fra, men Samoa er ikke noe kommunikasjonsmessig knutepunkt, så jeg må i iallfall bli én dag og natt til.

Da jeg våkner dagen etter er været bedre, lettere overskyet, så humøret stiger noe. I Apia er det et museum der Robert Lewis Stevenson bodde de 4 siste årene av sitt liv, og jeg drar dit. (Han har blant annet skrevet Skatteøya og Dr Jekyll og Mr Hyde). Det er en fantastisk flott bygning og en meget sjarmerende og engasjert guide. Her var masse oversettelser av hans bøker, og jeg bidro til å skille ut hva som var svenske, danske og norske oversettelser. Her var mange danske, noen svenske, men bare én norsk oversettelse (Skatteøya). Det må jeg gjøre noe med.

Stevenson er gravlagt på en ”fjell”-topp like ved, og det er en ganske bratt sti opp til toppen (30 minutter). Jeg går opp dit, og i dette fuktige været, samt denne fuktige regnskogen, er jeg søkk våt av svette når jeg kommer på toppen. Men, det blir 1 ½ times god trim.

Hvor skal jeg dra nå?

Jeg har jo i gove trekk en plan hvor jeg skal reise, men jeg reiser jo ”åpent” ved at jeg kjøper billetter underveis. Når jeg har bestemt meg hvor jeg vil dra, må jeg også ha billett til neste destinasjon, for å vise at jeg ikke har tenkt å bosette meg på det første stedet. Det er litt slitsomt å må bestemme seg for to destinasjoner i forkant. Her på Samoa grublet jeg over følgende alternativer:

1.     Ta  fergen til Savai´i, en naboøy til ´Upolu

2.     Dra til Vanuatu

3.     Dra til Tokelau

4.     Dra til Nye Caledonia

5.     Dra til New Zealand, via Fiji, og direkte til Cook-øyene

6.     Dra til New Zealand og reise rundt der en ukes tid

På grunn av elendig vær, var ikke alternativ 1 aktuelt. Jeg vil ha sol og varme. Det går fly én gang i uka til Vanuatu, og flyene dit er fulle til langt ut i juni. Til Tokelau går det båt hver 14. dag, og hvis man skal reise med den fram og tilbake (5 døgn), må man sove ute på dekket. Det er visstnok også en veldig røff båttur. På alternativ 4 var selve reisen veldig dyr.

Flere av de jeg har møtt på denne reisen har snakket veldig positivt om Sørøya på NZ, så det ble alternativ 6. Jeg må selvsagt ha billett videre fra NZ, og det blir Rarotonga.