Fiji – Levuka

I løpet av tre døgn har jeg hatt en av mine verste, og helt sikkert den beste opplevelsen av å bo på hotell/gjestehus. Da jeg kom til Suva, hovedstaden på Fiji, hadde jeg ikke bestilt hotell på forhånd. Jeg spurte en drosjesjåfør om å kjøre meg til et bra hotell, og han kjørte meg til et forferdelig hotell. Katasrofe. Jeg syntes veldig synd på meg selv. Da det var ganske sent på kvelden, orket jeg ikke en ny hotelljakt, så jeg bodde der én natt (min vurdering av hotellet ligger på tripadvisor: Capricorn Apartment Hotel).

Jeg skal videre til en øy som heter Ovalau, og her lå den første hovedstaden på Fiji, Levuka, som i dag er en liten by med cirka 3-4000 innbyggere. Den enkleste måten å komme seg dit er med fly, og det er et lite fly, som tar 8 passasjerer + de 2 flyverne. Flyet er heller ikke helt nytt. Det ligner litt på de slitne drosjene her. Flyturen koster det samme som en drosje fra Oslo S til Majorstua. Vi er 3 passasjerer på denne turen. Dette må være verdens korteste flytur; 12 minutter. Det jeg ikke tenkte på er at jeg har høydeskrekk, og å sitte i dette lille flyet, klistret til vinduet, var for meg veldig ubehagelig. Vi lander på en liten flystripe, og fasitlistene er forøvrig er et skur med tak, uten vegger. 

Både i Lonely Planet, og tripadvisor, roser et gjestehus her opp i skyene, og jeg har bestilt rom der,  Levuka Homestay (se tripadvisor, jeg tviler på om det er noe hotell/gjestehus som har bedre omtale). Jeg har store forventninger, og ja, de blir oppfylt.

Det er et ektepar fra Australia, Marilyn og John, som kjøpte denne tomten og bygde huset for 12 år siden. Huset ligger i en skråning, og de har 4 rom til utleie, og de bor selv på toppen, der det er en svær terasse med utsikt over den lille byen, jungelen og havet.

Jeg spiser jo vanligvis ikke frokost, men jeg har lest om frokosten her, og det skuffer heller ikke. Det er ikke overdådig, men et delikat anrettet måltid, med blant annet tropiske frukter, bananpannekaker, ulike varianter hjemmelaget syltetøy, fersk fruktsmoothie, egg og bacon. Eggene er verpet dagen før, og er fantastikk gode. 

Å nyte denne fantastiske utsikten, spise så god mat, og bli oppvartet på denne måten, får meg til å føle meg som en konge. Og dette koster bare 450 kroner døgnet (med meget bra rom, denne frokosten, gratis tilgang til trådløst internett så mye jeg ønsker og ett glass vin på terrassen hver ettermiddag ved solnedgang). Å bo her er nesten som å bo hos famile/venner. Hverken ord eller bilder kan gi et riktig inntrykk av det jeg opplever her.

Homestay tilbyr guidet tur rundt Levuka, og en av de som jobber her, Nox, guider meg. Byen var som nevnt hovedstad, og er veldig spesiell ved at mye av bebyggelsen er fra siste halvdelen av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Her den romersk katolske kirken fra 1866.

Omgangsformen her gir et spesielt inntrykk på meg. Alle kjenner jo alle, og på min vandring hilser og snakker Nox med masse folk og introduserer meg. Jeg vet ikke hvor mange jeg har sagt Bula (hei) til, og håndhilst på. Nå vet "alle" at jeg er han turisten fra Norge, som bor hos Marilyn og John, og spiser lunsj og middag på Whail´s Tails. Det høres merkselig ut, men selv etter tre dager føler jeg meg inkludert i denne byen. Når jeg spaserer i byen går jeg hele tiden og hilser på folk.  

På vår vandring treffer vi også en som er herfra, men som har bodd i Sverige de siste 10 årene. Jeg sier "tjenare" og vi snakker sammen på norsk og svensk. Hans venner blir mektig imponert når de hører at han snakker et språk de ikke forstår noe av. 

På Homestay bor det også en medisinerstudent fra England, som har praksis på sykehuset her, og jeg ba han se på operasjonssåret mitt på ryggen, og han kunne berolige meg med at det ser helt fint ut.

Jeg har kjøpt billett med fly til Tonga på mandag (14.), men jeg har nå et stort dilemma; skal jeg slå meg ned her en stund, eller reise videre som planlagt, og ha dette som et mulig rettrettsted?