Filipinene – Manila, tid for pause

Etter en hel dag på flyplassen i Bangkok, samt at nattflyet startet 1 ½ time forsinket, og det var et elendig flyselskap, ankom jeg Manila kl 7 om morgenen. Jeg var da ganske sliten. På veien til hotellet hadde jeg en veldig pratsom drosjesjåfør, så da tenkte jeg at nå trenger jeg en pause. Jeg har nå reist i nesten én måned, og det har vært mage opplevelser og inntrykk. De lengre flyreisene er også slitsomme.

Jeg har bestilt det hotellet som har høyest rangering av hotellene i Manila av tidligere gjester, på Booking.com, og, det er et meget bra hotell. Et nyåpnet designhotell. Flott og lys arkitektur. Meget stilig. Alt fungerer, også det trådløse internettet. Både hotellet og rommet er utformet veldig praktisk. 

På toppen (10. Etasje) er det en takterrasse med restaurant/bar, med flott utsikt over Manila. Jeg har en følelse av luksus her. Og dette koster vel penger? Nei, jeg betaler 450 kroner døgnet, og jeg ville ikke ha reagert om jeg måtte betale det dobbelte, ei heller det tredobbelte. I og med at hotellet er helt nytt, regner jeg med at de starter ut med lave priser, og at det om et par år koster minst dobbelt så mye.

Jeg har vært litt rundt i Manila, leide meg en sykkeldrosje, men de har ingen severdigheter som tilsvarer Shwedagon i Yangon, Royal Palace/Wat Pho i Bangkok eller Angkor i Siem Reap. Manila er ingen turistmagnet. Det er nok andre steder på Filipinene som er mer interessant som turismål.

Om å bestille hoteller

På hele denne turen har jeg bestilt hoteller på Booking.com (bortsett fra da jeg var ved Inle Lake i Burma og fulgte Lonely Plantes råd, og det gikk galt). Jeg har veldig god erfaring med Booking.com. Her legger tidligere gjester inn sin vurdering, i form av både poengskåre og kommentarer, og så langt har jeg bodd veldig bra. Et nytt designhotell i Bangkok til 250 kroner natta, samt også et nytt og flott hotell i Siem Reap til 150 kroner natta.

Så dere som skal ut å reise, både i Norge og verden forøvrig, bruk Booking.com, skriv navn på stedet dere skal bo, og gå inn og sorter hotellene etter Review Score, så kan dere vurdere skårene og prisen.   

Oversysselsetting

Hele veien fra Beograd og hit har jeg opplevd en enorm oversysselsetting på hoteller og restauranter. I resesjonen på hotellet i Manila kan det stå opp til 5 ansatte bak skranken, og når jeg kommer med mitt ærende smiler alle imøtekommende, og du blir forvirret over hvem jeg skal henvende meg til. Hvem av de 5 blikkene skal jeg møte? Det står også opp til 2-3 personer og åpner inngangsdøren for deg. Det mest ekstreme eksemplet var en kaffebar i en park i Yangon, der det var 5-6 bord; jeg var eneste gjest, og bak disken var det 7 ungdommer som jobbet der. Kan noen av dere på økonomiutdanningen forklare meg hvorfor det er en så enorm oversysselsetting i mindre økonomisk utviklede land?

Sitter nå på flyplassen i Singapore, og skal fly videre til Auckland New Zealand. Her som på de fleste andre flyplassene jeg har vært, har jeg med Diners-kortet tilgang til utmerkede lounger, med gratis mat og drikke.  

Fiskemasasje
For nøyaktig 10 år siden fikk fikk jeg fotpleie. Det var fantastis godt å få filt bort overflødig hus på bena. Det ble bare med denne gangen. På gaten i Siem Reap er det masse tilbud om fiskemasasje. Det er små fisk som elsker overflødig hud, og jeg plasserte føttene i et baseng, og vips, var det masse små fisk som startet med å spise overflødig hud. Først var det ubehaglig ved at det kilte, men etter hvert kjente jeg at det bare nappet litt.

Fiskene spiste faktisk opp den overflødige huden! Dette var mer effektivt enn fotpleien, fordi fisken spiser bare den huden som er overflødig. Bena ble veldig behagelig. 

Kambodsja – Siem Reap – Angkor

Jeg hadde ikke tenkt å reise til Kambodsja, men når jeg først var i strøket måtte jeg få med meg Angkor. Angkor (Thom og Wat) var sentrum for khmeer-kongenes rike fra 802 til 1431. Mens Harald Hårfagre samlet Norge, utropte kong Jayavarman 2 seg nesten 100 år tidligere (802), til intet mindre enn "Verdens konge".

Her er mange og enorme monumenter. Angkor Thom kan på denne tiden ha vært verdens største by, med en befolkning på inntil en million mennesker. I dag er det cirka 70 bygninger igjen, mens det på storhetstiden var tusenvis av bygninger. Tenk hvordan dette må ha sett ut! Her er det buddhistiske og hinduistiske templer om hverandre. Skulle ønske at jeg hadde minst grunnfag i religionshistorie.

Det er stor avstander mellom monumentene, og jeg har leid meg en sjåfør og guide i 2 dager, som jeg betaler 240 kroner (for begge dagene). Det er veldig varmt og fuktig (37 grader), så det er deilig å ha en egen minibuss til disposisjon, med luftavkjøling og så mye vann jeg ønsker å drikke (og det blir en del liter i løpet av dagen). 

Jeg var i Kambodsja i 1997 (i Phnom Penh), og da var det fattigslig og nedslitt, men veldig interessant. Da satt jeg på mopeder som framkomstmiddel, drosjene var nedslitt og skranglete. Å komme til Siem Reap 15 år senere er en veldig spesiell opplevelse. En ny, flott og effektiv flyplass. Siem Reap er en by med store kontraster, gammelt og nytt, rikt og fattig, i en salig blanding. Dere som har vært her tidligere, for 10-15 år siden, ville ikke kjent dere igjen i dag. Det er massevis av nye bygg, blant annet mange nye hoteller.

  

Det mest forekommende framkomstmidlet er moped, men også masse biler. Jeg synes at privatbilparken her har høyere nivå enn i Oslo, i betydning at det her gjennomgående er nye og dyre biler. Lexus er jo et spesielt bilmerke, så selv jeg som ikke er opptatt av biler, legge merke til det når jeg ser en Lexus. Jeg bor 3-4 kilometer utenfor sentrum, så på min første tur med tuk tuk tl sentrum blir jeg overrasket å se så mange Lexuser. Jeg registrerer 15 Lexuser på denne turen. Og selv her er de dyre, fra kr 700 000. Det er også massevis av landrovere. Turismen har tydeligvis bidratt til at det har vokst fram en betydelig kjøpesterkt middelklasse.

Siem Reap har lenge vært en turistmagnet, men min guide sier at det særlig har tatt av fra 2004.

Velstanden i landet er nok konsentrert i Siem Reap og Phnom Penh, men også i disse byene, samt på landsbygda, er det massiv fattigdom.  

Burma II

Jeg må starte med å korrigere min eksklusivitet som nesten eneste utalandske turist ved Shwedagon pagode. Første gang jeg var der, var tidlig på ettermiddagen, og det var veldig varmt. Jeg dro dit dagen etter, like før solnedgang, og var der til det ble mørkt. Da var det mye mer mennesker, og det var også flere turister, men ikke veldig mange. I følge Lonely Planet (LP) er 2/3 deler av turistene i Burma fra Asia, 22 prosent fra Europa og 8 prosent fra USA. Hovedmønsteret ved pagoden er at det er de lokale som kommer hit, og som utgjør det store flertallet (95 prosent?). Det må også legges til at det er færre turister nå enn i høysesongen (desember og januar).

Det var også veldig flott der om kvelden med den opplyste obelisken og alle opplyste templene som omgir obelisken. Jeg hadde en hyggelig og opplysende samtale med en munk.

Folk er gjennomgående nysgjerrige og vennlige. Både når jeg gjør ærender, spaserer på fortauet, eller er på pagoden, kan folk komme bort til meg bare for å spørre  hvor jeg  kommer fra. Når jeg sier Norway, er det noen som ikke vet hvor det er, men mange ansikter slår ut i stort megetsigende smil. Det er rart med denne spesielle relasjonen mellom Burma og Norge.

En av de store turistattraksjonene er Inle Lake. Det er en ganske stor innsjø, og flere steder er det så grunt, eller også en slags øyer, og det bor en del mennesker på disse grunnene/øyene.

Jeg tar fly opp dit, og på veien fra flyplassen, til stedet jeg skal bo, er det cirka 20 kilometer. Jeg er nå langt ute i provinsen, og da synliggjør den omfattende fattigdommen seg. Jeg har opplevd dette mange ganger tidligere (blant annet India og Senegal), men jeg kjenner at jeg blir nedstemt og lei meg av å være i slike veldig fattige omgivelser. Både bygninger, de få bilene, mopedene og de mer eller mindre hjemmegjorte traktorene og lastebilene er nedslitt. Jeg tenker at det er faktisk slik flertallet av jordens befolkning har det.

Jeg har bestilt rom på et gjestehus som LP har markert som ”Top choice”, altså det beste valget. Det viser seg å være et meget overpriset sted, med en mor og datter som er meget påtrengende selgere (båtturer, utleie av sykkel…). Det er ubehagelig, men da jeg skulle bo her bare én natt, var det ikke noe poeng å bytte bosted. Å oppleve denne fattigdommen, samt også bo på dette stedet, gjorde at jeg fikk en liten nedtur.

Jeg leier meg en båt, og er klar for innsjøen. Det er veldig spesielt å se de som står og fisker fra de små trebåtene sine, uten noen tekniske hjelpemidler. Ingen motor, de ror med en liten åre, og de er langt ute på sjøen. 

Vi kommer etter hvert til bebyggelse. Hus i vannkanten som står på lange påler. Vi stopper flere ganger på steder der de lager mye forskjellige ting (skjerf, sigaretter, paraplyer, smykker….), og som de også ønsker å selge. Den måten disse tingene er laget på har neppe endret seg de siste 50-100 årene. 

Vi var også innom ”damene med de lange halser”, det vil si damer som går med en masse ringer rundt halsen, der poenget er få så lang hals som mulig. Dere har sikker hørt om disse.  

Været? Fra jeg kom til Bangkok, og når jeg er her, har det vært mellom 33-38 grader. Godt og varmt. Litt for varmt i Yangon, synes jeg (38 grader). Det er varmt å kjøre drosje, som stort sett består av japanske biler fra 1980-tallet som ikke har aircondition.   

Jeg har altså gjort Burma på 4 dager, og det er skandaløst liten tid. Det er mange flotte steder som jeg ikke har fått med meg, samt at jeg også skulle ønske å utforske Yangon mere. Jeg skal tilbake hit.

En annen kuriositet: For meg er det spesielt å være et sted der min høyde er sånn omtrent gjennomsnittshøyden på folk. Hjemme er det ikke ofte jeg må se ned på folk.

Yangon, Burma

Først noen kuriositeter:

•  Tidsmessig ligger Burma en halv time etter Thailand.
•  I en by som har like mange innbyggere som Norges, har den internasjonale flyplassen i Yangon bare 4 gater (utganger til flyene).
•  Det er høyrekjøring her, men bilene har rattet på høyre side.
•  Det er ingen motorsykler/mopeder i Yangon (en høytstående offiser ble for noen år siden påkjørt av en motorsykkel, og etter de ble de forbudt).

Yangon en en veldig grønn by med noen flotte parker. 

Jeg har reist og opplevd mye, og dette er en av de mest interessante dagene jeg har hatt på mine reiser.

De i Norge som følger med på nyheter kjenner jo til Aung San Suu Kyi, og at partiet hennes,  National League for Democracy (NLD), har hatt TV- og radiosendinger fra Norge til Burma. Rett etter jeg var ankommet skulle jeg ut å veksle penger på svartebørsen (fordi også guidebøker anbefaler det), og en mann kommer bort til meg og spør hvor jeg kommer fra. Når jeg sier Norge, lyser han opp og håndhilser på meg. Han er medlem, eller sympatisør(?), med NLD, og hadde fulgt med på sendingene fra Norge. Han viste også at Suu Kuis første utenlandsreise var til Norge, samt hadde også fått meg seg at den norske utenriksministeren hadde vært her for ikke så lenge siden.

Han viser meg hvor jeg kan veksle penger, og han tilbyr seg å guide meg til de sentrale plassene i Yangon, hvorav jeg her formidler min opplevelse av to av stedene: 

Vi kjører til huset til Aung San Suu Kyi, eller Ladyen, som hun også kalles. Huset er omgitt av en mur, men ved å gå opp på en liten haug kunne jeg se store deler av huset. 

Det er veldig spesielt for meg å være her. Dette er jo i norske media et ganske omtalt hus. Gatene i området rundt huset var avstengt i 22 år! og ble først åpnet for vanlig ferdsel etter 1. mars i år. Min guide forteller at folk fram til 1. mars var tause, og kunne ikke snakke politikk, og det var fullstendig tabu å nevne navnet Aung San Suu Kyi. Slik jeg oppfatter det, er 1. mars i år det ordentlige vannskillet i burmesisk politikk. Min guide, som er nesten på min alder, fosser over av entusiasme for den nye friheten.

Det er jo denne politiske vårløsningen som gjorde at jeg ble interessert i å reise til Burma, og da er Swedagon pagode en av de største severdighetene. Dagen før hadde jeg vært på Grand Palace i Bangkok, og det er jo selvfølgelig flott, men man går da i kø med andre turister.

Swedagon pagode er fantastisk vakker. Den store bautaen, som er cirka 100 meter høy, er dekket av bladgull! Rundt bautaen er det masse flotte templer. Folket som er her er vanlige innbyggere, der noen ber/kontemplerer, mens andre bare rusler rundt, slik folk i Frognerparken gjør det. Det er en fantastisk rolig og avslappet atmosfære.

Det er helt utrolig å gå rundt her og være den eneste utenlandske turisten, og folk smiler og hilser til meg (men etter hvert ser jeg også to andre utenlandske turister). Men hvor lenge vil dette vare? Jeg er glad jeg opplevde det nå.   

Her er alt som glimrer ekte gull.

Det var rart å komme fra Bangkok, som er blitt en moderne verdensmetropol, til Yangon. Det er som å komme 30-40 år tilbake i tid. Her er ingen minibanker, man kan ikke bruke kredittkort, og det er ingen shoppingsentre (noe jeg ikke savner). Eksotisk og interessant for meg som turist, men veldig tragisk for burmeserne. Militærjuntaen har kjørt landet fullstendig i grøfta. Infrastrukturen (fortau og busser) er helt nedslitt. Burma er et meget fattig land. Jeg så et innslag på TV i Bangkok at ¼ avhusholdene i Burma ikke har tilgang til elektrisitet.

Bangkok II

Her i regionen er det som nevnt nyttår, og det betyr like mange offentlige helligdager som vi har i påsken. Den burmesiske ambassaden har følgelig vært stengt flere dager, og jeg er fremdeles i Bangkok. Regner med at jeg får ordnet med visa i morgen. 

Jeg har veldig dårlig nettilgang på det hotellet jeg bor, og har derfor fulgt med på BBC World, som sender hele saken direkte. Dette er veldig sterkt. Det er ikke til å tro at en terrorist kan påføre så mange mennesker så ufattelig med lidelse. 

Da håper jeg at neste innlegg blir fra Burma. 

Bangkok

Burma var jo ett av de sentrale målene for min reise, og for å komme dit må man innom den burmesiske ambassade i Bangkok for å få visum. Jeg skulle på ambassaden i dag (fredag 13.!), men i går kveld fikk jeg vite at ambassaden er stengt på grunn av nyttårsfeiringen (vannfestivalen) i regionen. Jeg får derfor ikke kommet meg til Burma i morgen som planlagt, så jeg blir værende i Bangkok fram til tirsdag. Jeg har vært i Bangkok 2 ganger tidligere, så det er ikke så mye nytt, bortsett fra ny flyplass med et effektivt tog inn til byen, samt en ny og effektiv undergrunn.

Det er imidlertid vannfestival også her, og det er masse liv i gatene, med alt fra små unger til eldre som skvetter vann på hverandre, samt at ungdommen har skikkelig party på gatehjørnene o hovedgaten. Jeg har fått noen små bøtter med iskaldt vann over skuldrene, og de hilser meg med ”godt nyttår” (tror jeg).

Jeg bor jeg på helt nyåpnet og bra hotell til kr 250 per døgn. Så da får jeg roet meg ned og blant annet arbeidet med en artikkel på engelsk om HUSK-prosjektet.

Rapport fra Burma kommer (forhåpentligvis) i neste uke.

Beirut

Førsteinntrykket er at dette er en ganske kaotisk by, der biler har forrang, og fotgjengere blir fullstendig oversett. Grønn man betyr ikke at man bare kan krysse gaten. Men, etter hvert som jeg blir kjent med byen begynner jeg å like den. Ved Nejmeh Squere, med klokketårnet, er det en del flotte bygninger, og masse folk første påskedag.

  

I dette området er det mange kirker og moskeer i en salig blanding. Midt på bildet er en gresk-ortodoks kirke, og bak ser vi tårnene på en moske. Den gresk-ortodokse kirken hadde første påskedag en prosesjon (lignende det som den katolske kirke har i Spania). I dette områder ligger parlamentet og andre offisielle bygninger, og det er ganske tett med både soldater, med maskingevær, og sivile sikkerhetsvakter. Selv nesten 20 år etter at borgerkrigen ble avsluttet er det tydeligvis spent her.

I Beograd og Sofia så jeg maksimalt 5 mørkhudete mennesker, mens mitt første inntrykk av Beirut er at det er en etnisk smeltedigel. Ut fra utseende på folk er de fleste (selvsagt) arabere, men her er det også folk med forskjellig asiatisk utseende, europeisk/nord-amerikansk og afrikansk utseende. 

Flere har anbefalt meg å gå til det Amerikanske universitet. Det ble etablert av syriske og amerikanske misjonærer i 1866, og har vært, og regnes også i dag som et av de mest prestisjetunge universitetene i Midtøsten. Universitetet er omgitt med en mur, og når jeg kommer inn på området, og det første jeg ser er en veldig flott bygning, og det er svære grøntområder. I motsetning til det trafikkstøyene Beirut, er det her ingen biler, og det er veldig stilt og rolig. Her er det mange flotte bygninger og det er ellers som en botanisk hage. Dette må være en va de flotteste universitetscampusene i hele verden? Hvorfor ikke få til et samarbeid med SAM og det Amerikanske universitetet i Beirut? Jeg er klar.

  

Jeg spaserer tilbake til hotellet på en flott og svær strandpromenade (corneche).   

Libanon er kjent for sitt gode kjøkken, og det er god mat her. Mitt problem er at det er noen gedigne porsjoner, og for meg som blir så fort mett, ser det ut som jeg knapt har rørt maten.

På onsdag reiser jeg til Bangkok for å ordne med visum til Burma.

Sofia

I går kveld kom jeg til Sofia i Bulgaria, og nå har jeg vært i alle land i Europa! De 3 siste årene har jeg reist mye i de tidligere øst-blokk-landene, samt landene i det tidligere Jugoslavia, og dette har vært meget interessante reiser. Fin atmosfære, mye vakker (eldre) arkitektur og god mat og drikke.

Som de andre større byer i Øst-Europa har også Sofia disse store kontrastene mellom forfall og det super moderne, moderne shoppingsentre og merkevarebutikker, samt folk, særlig ungdommer, som virker meget motebevisst. Jeg foretrekker imidlertid å rusle rundt og se på mange vakre bygg, herunder kirker, samt bare sitte på fortauskafeer og betrakte folkelivet. Har blant annet spassert langs Fridjof Nansen bulevarden.

Kommende lørdag (påskeaftenen) forlater jeg Europa og reiser til Beirut.  

Beograd

Ja, da startet jeg min reise på lørdag (31.3.), og første stopp er Serbia, Beograd. Beograd er en salig blanding av arkitektur fra forskjellige tidsepoker (Otomanske riket, selvstendighet, kommunisme og nåtid). Som ellers i tidligere Øst-Europa er mye nedslitt, men også mye satt godt i stand. Selve sentrumskjernen (gågaten) er moderne med masse kafeer og avslappet steming. Flott atmosfære i denne byen. For oss fra Norge er det et meget gunstig prisnivå, så man får mye for pengene. Norwegian flyr direkte til Beograd, så hermed er reise hit anbefalt.