San Francisco – Seattle – Oslo

Ved Universitetet i California Berkeley, er det en professor, Mike Austin, som har fattet interesse for det prosjektet jeg har jobbet med de siste 5 årene (HUSK-prosjektet), og han ville jeg skulle komme innom San Francisco slik at vi kunne snakke om prosjektet. Det var faglig to meget interessante dager, og Mike tok meg også rundt til noen av de vakre stedene rundt San Francisco, her en park med redwood. Mike var en fantastisk vert.

Siste stopp på reisen var Seattle, der jeg besøkte familie, og jeg hadde noen veldig hyggelige dager sammen med dem. Vi fartet en del rundt, blant annet til Poulsbo, som ligger ved bukten Puget Sound. Poulsbo er et flott sted, veldig preget at det var skandinaver, særlig nordmenn, som slo seg ned her. Mange takk Ruth og Brian!

Jeg reiste fra Seattle til Oslo via Heathrow, og var hjemme lørdags ettermiddag. Reisen er slutt, og det har vært en helt eventyrlig reise! Jeg har resit jorden rundt! Jeg har hatt mange fantastiske naturopplevelser, der Marquesasøyene og Sørøya på New Zealand er de største høydepunktene. Jeg har også truffet mange hyggelig og interessante mennesker.

Mange takk til dere som har fulgt bloggen, og gitt hyggelige tilbakemeldinger.

Santiago

De siste 2 månedene har jeg stort sett vært på steder der det ikke bor så mange mennesker, så det var litt av en overgang å komme til storbyen Santiago (som har like mange innbyggere som Norge).

Det som jeg har opplevd som spesielt med byen er Mercado Central, som er et marked der det stort sett selges fisk.

Det som gjør dette annerledes enn andre fiskemarkeder er at det er så mange restauranter. Det må være hundrevis av plasser. Jeg kom dit cirka kl 14 på en søndag, og det er stappa fult med folk som spiser fisk og skalldyr. Jeg spiste lunsj der ganske tidlig dagen etter (og da var det få gjester). Jeg bestilte lysing, merluza på spansk, som er en fisk som nesten ikke spises i Norge, men som har samme status i Spania og Latin-Amerika som torsken har i Norge. Jeg tror imidletid ikke det var lysing jeg fikk servert, og maten var ok.

Jeg har fått anbefalt også et annet marked, La Vega. Her er det et enormt utvalg av frukt og grønnsaker, samt også fisk og kjøtt, og masse annet.

Siste dagen i Santiago går jeg mot Plaza de Armas, den helt sentrale plassen i Santiago (som tilsvarer Spikersuppa i Oslo, tror jeg), og her er det en del folk samlet, med diverse flagg (særlig røde flagg), og bannere. 

Det er også masse politi. Jeg forstår at det er en demonstrasjon. Jeg tipper det er 2-300 demonstranter, de fleste unge. Demonstrasjonen er lite organisert, og demonstrantene er på ingen måte voldelige. Inn i mellom roper de slagord. Det er tydelig at politiet vil løse opp og spre demonstrantene. I og med at dette er en ganske kaotisk demonstrasjon, blir jeg delvis en del av den. Jeg snakket med en av demonstrantene, som sier at det i dag (11. juli) var 40 år siden Allende-regjeringen nasjonaliserte gruveindustrien, men denne ble senere privatisert, og gruvearbeidere og studenter demonstrerer for at gruveindustrien igjen skal nasjonaliseres.

Det hele går fredelig for seg, og for meg virker dette voldsomme politioppbudet først og fremst er en maktdemonstrasjon, og jeg unders hvorfor det settes inn et så voldsomt maktapparat overfor ganske få og ikke-voldelige demonstranter. 

Vi som har levd noen år husker militærkuppet i Chile den 11. september 1973. Dette er jo noe jeg tenker på når jeg er i Santiago, men det ble enda nærmere ved å overvære denne demonstrasjonen som trekker tråder tilbake til Allenderegjeringen. Det gir et spesielt inntrykk å se disse politifolkene i dette fryktinngytende utstyret. 

Rapa Nui (Påskeøya)

Jeg skrev tidligere at Fatu Hiva er et av de mest avsidesliggende stedene på kloden, men Rapa Nui, eller Påskeøya, er det stedet på kloden som ligger lengst unna andre steder (øy/fastland). Nærmeste sted er fastlandet i Chile. Det er 3 765 kilometer fra Påskeøya til Santiago. Mellom her er det bare hav. Til sammenligning er det 3 657 kilometer fra Oslo til Kairo.

Påskeøya er særlig kjent for disse spesielle steinfigurene, moai, som de heter på det lokale språket. Det er nok særlig Thor Heyerdal som har gjort øya og figurene kjent. Han ledet den første utgravningen av noe størrelse i 1954, på detstedet der dette bildet er tatt:  

På hjemmesidene til hotellet jeg bor på står det at Heyerdal i perioder bodde her. Jeg treffer Sergio, som driver hotellet, og sier jeg er fra Norge, og jeg kommenterer at Heyerdal bodde her, og Sergei lyser opp. Han sier at Heyerdal bodde her flere ganger over lengre perioder på 1980-tallet. Sergei er arkeolog, og har jobbet sammen med Heyerdal og jeg får en del interessante historier. Han sier at Heyerdal alltid bodde på rom nr 22. Og hvor bor jeg? Jo; på rom nr 22!

Jeg var med på 3 guidede turer, og det er særlig disse Moaiene som er interessante. Jeg har jo sett utallige bilder av dem, men det er veldig spesielt å se dem på nært hold.

Moaiene står på det som lokalt heter ahu, og som er områder eller tomter av forskjellig størrelse som en familie/slekt bodde på. På samme måte som fyrster og konger i Europa bygde statuer og monumenter over seg selv, er moaiene statuer over høvdinger eller familieoverhoder. De eldste er fra cirka år 1000, og er ganske små, cirka 2 meter. Størrelsen på moaiene uttrykker makt og status, og de ble stadig større etter som årene gikk. Den største, som bare så vidt ble påbegynt, er 20 meter høy.

Moaiene ble laget ett sted på øya, og det er den dag i dag en gåte hvordan de greide å frakte opp til 70 tonn med sten opp til 12 kilometer. 

Noen ganger gikk det galt under transporten, og de ble tydelig vis liggende der, så det ligger en del veltede moaier omkring. 

Storhetstiden for denne kulturen var rund 1400-tallet. Krig klanene i mellom gjorde at det hele brøt sammen rundt 1600-tallet. I steinbruddet der moaiene ble hugget ut, er det moaier som så vidt er påbegynt, samt også en del som er ferdig, men som ikke ble fraktet dit de skulle.

Så vidt jeg kan forstå må Thor Heyerdal ha mye av æren for at disse figurene på Påskeøya viden kjent, blant annet gjennom boken Aku, Aku, som i følge guiden er oversatt til 54 språk.  Guiden snakker entusiastisk om Heyerdals innsats.

Heyerdal mente å bevise, blant annet med Kon Tiki-ferden, at de første bosetterne i Polynesia kom fra øst, altså fra Sør-Amerika. Så vidt jeg forstår er forskningen i dag ganske entydig på at innvandringen til Polynesia kom fra vest, altså fra Asia. De kom først til Marquesasøyene, og utvandret videre derfra til ander øyer i Polynesia, blant annet Påskeøya.

Det er jo veldig interessant å se moaiene på Påskeøya. Ellers har ikke øya noe å by på, synes jeg. Det er kjedelig natur, og veldig turistpreget. Men, det er jo stas å ha vært her.

Cirka 2 måneders fantastisk øyhopping i det sørlige Stillehavet er (dessverre) over. Jeg er nå på fastlandet, Santiago de Chile, og har kontakt med mobiltelefonen.

Moorea

Fransk Polynesia består som nevnt av en masse øyer, spredt over et enormt svært område. Tahiti, med hovedstaden Papeete, er selve hovedøya, mens 20 kilometer unna ligger Moorea som regnes som den flotteste øya, og jeg vil ha med meg denne.

Over alt jeg har vært i Fransk Polynesia er det en mengde haner som galer som gale. Til og med på flyplassmotellet i Papeete er det flere haner utenfor. Det stedet jeg bodde på på Moorea slår alle rekorder. Her er det fryktelig leven fra kl 05 om morgenen. Her er det mange  haner som konkurrerer om å gale høyest. Det er rene galehuset. Det hjelper jo ikke å irritere seg – hanene tar jo ikke hensyn til det – så jeg er overrasket over meg selv at jeg holder ut uten større irritasjon.

Det er også masse ville haner og høner, i følge guiden kanskje flere enn antall mennesker (18 000 innbyggere).

De naturmessige høydepunktene er to bukter: Cooks Bay og Opunohu Bay, der den sistnevnte regnes som en av de fem vakreste buktene i verden, og det er noen helt spesielle fjellformasjoner.

Dagen etter ser jeg de samme buktene fra båt, og også det er vakkert. Vi kjører med båten til et sted der det er masse rokker som svømmer rundt, og det er ikke rart de er her, fordi her får de mat. Etter en stund kommer det også en del haier, jeg vil tro cirka 20 stykker, som svømmer rundt omkring turistene som står i sjøen (det er cirka 1 meter dypt her).

Vi går i land på en liten øy for å spise lunsj, og for å bade, så her tar jeg mitt første bad på denne reisen. På denne turen er det også et hyggelig svensk ektepar, med en sønn i slutten av tenårene som jeg snakker med.

Dagen etter tar jeg båt til Papeete, og drar til flyplassen for å reise til Påskeøya, men det blir et døgn ekstra på Tahiti, fordi flyet jeg skulle med er kanselert på grunn av uvær på Påskeøya. Det er med et vist vemod jeg tenker på at det nå er slutt på en nesten 2 måneders reise på de sørlige stillehavsøyene. Det er også rart å tenke på at jeg har reist i 3 måneder, og at det snart er over. 

Marquesasøyene – Hiva Oa

Jeg har vært på 3 av Marquesasøyene, først Nuku Hiva, deretter Hiva Oa, og så Fatu Hiva (ja det blir mange fremmede navn). Jeg har skrevet fra Nuku Hiva og Fatu Hiva, men også Hiva Oa fortjener en omtale.

På de sørlige stillehavsøyene er det relativt dyrt, og særlig i Fransk Polynesia. Jeg har derfor bodd veldig enkelt (selv enkel standard er dyrt her). Da jeg skulle til Hiva Oa (for å komme meg til Fatu Hiva), syntes jeg at jeg fortjente et bra sted og bo, og jeg ba Rose, min vertinne på Nuku Hiva, om å ringe å bestille bungalow til meg på et av de dyre stedene (og det var betydelig mye dyrere enn det jeg hadde  bodd på hittil). Jeg var innstilt på å betale ordinær pris, men Rose fikk reservert til halvparten av ordinær pris, og da ble noe, men ikke mye dyrere enn det jeg hadde betalt tidligere.

Hiva Oa Hanakee Pearl Lodge ligger høyt, med en fantastisk utsikt. Jeg bodde i en flott bungalow med stor balkong, og en helt vidunderlig utsikt. Sammenlignet med det meste jeg har bodd på er dette meget bra standard. Det er få gjester, og en uformell og avslappet atmosfære. Direktøren, Jan-Jacques, var hele tiden en meget omtenksom vert. Det virket som han alltid skjønte hva jeg ønsket og trengte.

Sammen med 3 fransker var jeg på en guidet tur rundt øya. Det er jo også her spektakulære fjell. Her er en badestrand 7-800 meter bered, som man kan ha for seg selv (men det er jo en lang og dyr reise).

Til lunsj fikk vi typisk hjemmelaget mat: villsvin (fanget på øya), geitekjøtt i kokosnøttmelk (fra øya), rå fisk, bananer i mange varianter, maniok og ships av brødfrukt. Det var et meget godt måltid, og det var mye og god smak av villsvinet og geitekjøttet. Jeg spiser ikke den råe fisken her (det er for store biter), men jeg har eller spist masse god fisk. 

Jeg har også drukket hvitvin fra Tahiti. Den var for så vidt drikkbar, men det er nok mer en eksotisk erfaring enn en nytelse.

To kjente kunstnere bodde sine siste år i Atuona, den største byen på Hiva Oa; Paul Gauguin, som døde i 1903, og Jacques Brel som døde i 1979. Det er et museum med kopier av en del av Gauguins bilder, og selv en amatør som meg ser hvem som blant annet har inspirert Edward Munch. Det er også et lite museum for Brel. Begge er gravlagt her.

De 3 Marquesasøyene jeg var på ble en veldig god og interessant opplevelse. Disse øyene har en helt spesiell rå, men også frodig natur. Men det er også mye kultur (som jeg ikke har skrevet noe om). Her er det få turister, så vertskapet der jeg bodde gjorde sitt ytterste for å legge til rette slik at jeg skulle få et best mulig opphold, og det fikk jeg.