Burma II

Jeg må starte med å korrigere min eksklusivitet som nesten eneste utalandske turist ved Shwedagon pagode. Første gang jeg var der, var tidlig på ettermiddagen, og det var veldig varmt. Jeg dro dit dagen etter, like før solnedgang, og var der til det ble mørkt. Da var det mye mer mennesker, og det var også flere turister, men ikke veldig mange. I følge Lonely Planet (LP) er 2/3 deler av turistene i Burma fra Asia, 22 prosent fra Europa og 8 prosent fra USA. Hovedmønsteret ved pagoden er at det er de lokale som kommer hit, og som utgjør det store flertallet (95 prosent?). Det må også legges til at det er færre turister nå enn i høysesongen (desember og januar).

Det var også veldig flott der om kvelden med den opplyste obelisken og alle opplyste templene som omgir obelisken. Jeg hadde en hyggelig og opplysende samtale med en munk.

Folk er gjennomgående nysgjerrige og vennlige. Både når jeg gjør ærender, spaserer på fortauet, eller er på pagoden, kan folk komme bort til meg bare for å spørre  hvor jeg  kommer fra. Når jeg sier Norway, er det noen som ikke vet hvor det er, men mange ansikter slår ut i stort megetsigende smil. Det er rart med denne spesielle relasjonen mellom Burma og Norge.

En av de store turistattraksjonene er Inle Lake. Det er en ganske stor innsjø, og flere steder er det så grunt, eller også en slags øyer, og det bor en del mennesker på disse grunnene/øyene.

Jeg tar fly opp dit, og på veien fra flyplassen, til stedet jeg skal bo, er det cirka 20 kilometer. Jeg er nå langt ute i provinsen, og da synliggjør den omfattende fattigdommen seg. Jeg har opplevd dette mange ganger tidligere (blant annet India og Senegal), men jeg kjenner at jeg blir nedstemt og lei meg av å være i slike veldig fattige omgivelser. Både bygninger, de få bilene, mopedene og de mer eller mindre hjemmegjorte traktorene og lastebilene er nedslitt. Jeg tenker at det er faktisk slik flertallet av jordens befolkning har det.

Jeg har bestilt rom på et gjestehus som LP har markert som ”Top choice”, altså det beste valget. Det viser seg å være et meget overpriset sted, med en mor og datter som er meget påtrengende selgere (båtturer, utleie av sykkel…). Det er ubehagelig, men da jeg skulle bo her bare én natt, var det ikke noe poeng å bytte bosted. Å oppleve denne fattigdommen, samt også bo på dette stedet, gjorde at jeg fikk en liten nedtur.

Jeg leier meg en båt, og er klar for innsjøen. Det er veldig spesielt å se de som står og fisker fra de små trebåtene sine, uten noen tekniske hjelpemidler. Ingen motor, de ror med en liten åre, og de er langt ute på sjøen. 

Vi kommer etter hvert til bebyggelse. Hus i vannkanten som står på lange påler. Vi stopper flere ganger på steder der de lager mye forskjellige ting (skjerf, sigaretter, paraplyer, smykker….), og som de også ønsker å selge. Den måten disse tingene er laget på har neppe endret seg de siste 50-100 årene. 

Vi var også innom ”damene med de lange halser”, det vil si damer som går med en masse ringer rundt halsen, der poenget er få så lang hals som mulig. Dere har sikker hørt om disse.  

Været? Fra jeg kom til Bangkok, og når jeg er her, har det vært mellom 33-38 grader. Godt og varmt. Litt for varmt i Yangon, synes jeg (38 grader). Det er varmt å kjøre drosje, som stort sett består av japanske biler fra 1980-tallet som ikke har aircondition.   

Jeg har altså gjort Burma på 4 dager, og det er skandaløst liten tid. Det er mange flotte steder som jeg ikke har fått med meg, samt at jeg også skulle ønske å utforske Yangon mere. Jeg skal tilbake hit.

En annen kuriositet: For meg er det spesielt å være et sted der min høyde er sånn omtrent gjennomsnittshøyden på folk. Hjemme er det ikke ofte jeg må se ned på folk.