Beirut

Førsteinntrykket er at dette er en ganske kaotisk by, der biler har forrang, og fotgjengere blir fullstendig oversett. Grønn man betyr ikke at man bare kan krysse gaten. Men, etter hvert som jeg blir kjent med byen begynner jeg å like den. Ved Nejmeh Squere, med klokketårnet, er det en del flotte bygninger, og masse folk første påskedag.

  

I dette området er det mange kirker og moskeer i en salig blanding. Midt på bildet er en gresk-ortodoks kirke, og bak ser vi tårnene på en moske. Den gresk-ortodokse kirken hadde første påskedag en prosesjon (lignende det som den katolske kirke har i Spania). I dette områder ligger parlamentet og andre offisielle bygninger, og det er ganske tett med både soldater, med maskingevær, og sivile sikkerhetsvakter. Selv nesten 20 år etter at borgerkrigen ble avsluttet er det tydeligvis spent her.

I Beograd og Sofia så jeg maksimalt 5 mørkhudete mennesker, mens mitt første inntrykk av Beirut er at det er en etnisk smeltedigel. Ut fra utseende på folk er de fleste (selvsagt) arabere, men her er det også folk med forskjellig asiatisk utseende, europeisk/nord-amerikansk og afrikansk utseende. 

Flere har anbefalt meg å gå til det Amerikanske universitet. Det ble etablert av syriske og amerikanske misjonærer i 1866, og har vært, og regnes også i dag som et av de mest prestisjetunge universitetene i Midtøsten. Universitetet er omgitt med en mur, og når jeg kommer inn på området, og det første jeg ser er en veldig flott bygning, og det er svære grøntområder. I motsetning til det trafikkstøyene Beirut, er det her ingen biler, og det er veldig stilt og rolig. Her er det mange flotte bygninger og det er ellers som en botanisk hage. Dette må være en va de flotteste universitetscampusene i hele verden? Hvorfor ikke få til et samarbeid med SAM og det Amerikanske universitetet i Beirut? Jeg er klar.

  

Jeg spaserer tilbake til hotellet på en flott og svær strandpromenade (corneche).   

Libanon er kjent for sitt gode kjøkken, og det er god mat her. Mitt problem er at det er noen gedigne porsjoner, og for meg som blir så fort mett, ser det ut som jeg knapt har rørt maten.

På onsdag reiser jeg til Bangkok for å ordne med visum til Burma.