Cook-øyene – Rarotonga

Etter en hektisk og veldig spennende uke på Sørøya på New Zealand, kom jeg til Rarotonga, den største og mest befolkede av Cook-øyene. Noe tilfeldig havnet jeg i en bungalow med flott utsikt over sjøen. Her kan jeg sitte på balkongen og nyte både havet, solen og månen. 

 Det har vært et par fantastiske måneoppganger, med en fullmåne som er så stor og gul, som jeg aldri har sett før.

Jeg har vært her nesten en uke, og jeg har roet det ned (sittet på balkongen), gått turer, reist rundt på øya, lest eksamensbesvarelser (som er et årlig oppdrag jeg har hatt de siste årene) og snakket med naboene, et ektepar på min alder fra New Zealand.

Det er vel en 10-12 bungalower på dette området, men det bor bare folk i 3 av dem. Her er det altså meget rolig og stille, og en flott plass å slappe av på, samt litt jobb i et rolig tempo.

Det er en del fjell, på øya, opp til 600 meters høyde, og det er mulig å gå en sti oppi fjellene som krysser øya. Turen tar cirka 4 timer. Det anbefales å ha med guide, men selv om jeg ikke er veldig fjellvant, så tenkte jeg at dette skulle jeg greie alene. Til å begynne med er det ganske slakk stigning, så dette skal nok gå greit. Men så begynner det å blir brattere, og til dels også glatt og gjørmete. Så blir det enda brattere, og jeg må også bruke armer og hender for å holde meg fast til trærne for å kunne komme meg videre. Det er også en meget smal og ganske lite synlig sti. Noen ganger lurer jeg på om jeg er på stien eller ikke.

Det er veldig tungt. Jeg puster og svetter. Men det skal bli brattere. Jeg har aldri tidligere gått i et slikt bratt og ulendt terreng. Etter å ha gått oppover og oppover cirka 1 ½ time, tror jeg at jeg nærmer meg toppen, men jeg snur. Jeg er for det første veldig sliten, for det andre er denne siste biten ekstremt bratt, og jeg opplever at dette er ubehagelig, og jeg er for det tredje alene, så skulle det skje noe er det ikke hjelp å få. Det var jo heller ikke lett å gå ned disse bratte stiene. Jeg fikk meg imidlertid en 3 timers gange som både var bra for min kondisjon, men det var også meget allsidige bevegelser for kroppen.

Jeg skal fremdeles være på Cook-øyene, men i dag drar jeg til en annen øy: Mangaia. Der bor det cirka 500 mennesker, og det er den eldste øya i Stillehavet.

Litt om SMS og sånt. Både da jeg var på Samoa, og når jeg er her, har jeg ikke mobiltelefonkontakt. Hvis noen de siste 3-4 ukene har sendt SMS til meg, så har jeg ikke mottatt disse (bortsett fra da jeg var på New Zealand). Jeg reiser videre til Tahiti den 14.6., og regner med at det er mobilforbindelse der.