Cook-øyene – Mangaia

Da jeg kom til Rarotonga kom jeg i snakk med en dame som anbefalte meg å reise til Mangaia, den sørligste øya på Cook. Hun argumenterte så entusiastisk hvor annerledes det var der, at jeg bestilte billett med Air Rarotonga, en 40 minutters flytur i et 15-seters fly.   

Ved ankomst kommer det en dame fra gjestehuset der jeg skal bo og trer en blomsterkrans rundt halsen min. Så ser jeg at to av de yngre passasjerene på flyet også har blomsterkranser i samme farge, og jeg regner med at vi skal bo på samme sted (Babe´s som stedet heter). Det er en jente rundt 30 og en gutt rundt 20 (mer om dem etter hvert).

Mangaia er den eldste øya i Stillehavet. Veien rundt øya er cirka 30 kilometer, så det er ingen stor øy. Det er imidlertid meget spesiell natur her. Etter et vulkansk utbrudd for 33 millioner år siden, er det midt på øya et svært vulkansk krater som er omgitt av fossiliserte koraller, og her dyrkes det grønnsaker. Selv om øya består av lavamasse, er det veldig frodig, variert natur, og enormt mange forskjellige tresorter.

Stedet jeg bor på har 4 rom, og er meget enkelt. De to andre gjestene (se over) er en jente fra USA og en gutt fra New Zealand. Jenta har bodd ett år på Rarotonga, og jobber som frivillig for en organisasjon som arbeider med å ivareta livet i havet. De jobber særlig med å forhindre at kineserne skal få adgang til å fiske hai i havområdet til Cook-øyene. Gutten er fra New Zealand, og jobber som lærling på et dykkesenter på Rarotonga, men er også engasjert i denne organisasjonen. De kommer til Mangaia for å holde innlegg på skolen, samt ha møter med nøkkelpersoner.   

Kineserne er meget tilstedeværende på de stillehavsøyene jeg har vært på. De anlegger veier og bygger regjeringskontorer. Den sørlige delen av Stillehavet har jo enormt svære havområder, og motytelsen er at kineserne får tilgang til fiskeressursene.

Kineserne fanger minst 100 millioner haier i året, og det som særlig er motbydelig er at de kutter av og bruker kun haifinnen, mens resten av haien blir kastet på sjøen. På grunn av dette grådige fisket er haien i ferd med å bli truet med utryddelse, og hvis det skjer, vil det få enorme negative konsekvenser for livet i havet. 

Cook-øyene dekker cirka 2 millioner kvadratkilometer med hav, og kineserne vil selvsagt ha tilgang til dette området, men disse idealistiske ungdommene jobber for en organisasjon som vil forby at fabrikktrålere skal få fiske her. De arbeider både overfor politikere og lokalbefolkningen. De fleste politikerne her vil forhindre det kommersielle fiskeriet, men ministeren og statssekretæren som har ansvar for fiskeriet, vil å slippe kineserne til. Interessant. Jeg er med på skolen når de snakker med elvene, og viser diverse videoer, blant annet at haier ikke angriper mennesker.  

Det bor cirka 600 mennesker på øya, og jeg er den eneste turisten. Noen sier at det vanligvis er flere forskere (særlig geologer) enn turister her. Jeg treffer en som gjør feltarbeid med sin Ph.D-avhandling om bærekraftig utvikling, blant annet om hvordan få til bærekraftig turisme, og han intervjuer meg.

Det er masse grotter, og vi tre hadde en avtale med ”grotte-mannen” om omvisning, men han dukket ikke opp. Vi gjorde en ny avtale dagen etter, men heller ikke da dukket han opp. Vi ble alle tre meget skuffet, og jeg tok dette om med Babe, som er en nøkkelperson her. Han skulle ta dette opp med øyas sekretær, altså den statlige representanten (en slags fylkesmann). Denne skuffelsen ble imidlertid rettet opp da historielæreren kjører oss rundt på rundt øya.  

Cook består av 15 øyer spredt over et stort område, og de har kun én båt som forsyner øyene med nødvendigheter. Båten kommer hver 3. måned til Mangaia, og den ankom kvelden før jeg skulle dra tilbake til Rarotonga. Det har blant annet ikke vært bensin å få kjøpt den siste tiden. Det er en stor begivenhet når forsyninsgsbåten kommer, og det er masse folk på kaia. Jeg er også der, og flere kommer bort til meg og beklager at ”grotte-mannen” sviktet oss. Det virker som om dette har blitt en ”snakkis” blant folk.

Båten kan ikke legge til kai, så der er en flåte som frakter varene fra båten til kaia. 

Oppholdet på Mangaia ble mitt femte høydepunkt på denne reisen. Jeg er nå tilbake til Rarotonga, og reiser i morgen til Tahiti.