Santiago

De siste 2 månedene har jeg stort sett vært på steder der det ikke bor så mange mennesker, så det var litt av en overgang å komme til storbyen Santiago (som har like mange innbyggere som Norge).

Det som jeg har opplevd som spesielt med byen er Mercado Central, som er et marked der det stort sett selges fisk.

Det som gjør dette annerledes enn andre fiskemarkeder er at det er så mange restauranter. Det må være hundrevis av plasser. Jeg kom dit cirka kl 14 på en søndag, og det er stappa fult med folk som spiser fisk og skalldyr. Jeg spiste lunsj der ganske tidlig dagen etter (og da var det få gjester). Jeg bestilte lysing, merluza på spansk, som er en fisk som nesten ikke spises i Norge, men som har samme status i Spania og Latin-Amerika som torsken har i Norge. Jeg tror imidletid ikke det var lysing jeg fikk servert, og maten var ok.

Jeg har fått anbefalt også et annet marked, La Vega. Her er det et enormt utvalg av frukt og grønnsaker, samt også fisk og kjøtt, og masse annet.

Siste dagen i Santiago går jeg mot Plaza de Armas, den helt sentrale plassen i Santiago (som tilsvarer Spikersuppa i Oslo, tror jeg), og her er det en del folk samlet, med diverse flagg (særlig røde flagg), og bannere. 

Det er også masse politi. Jeg forstår at det er en demonstrasjon. Jeg tipper det er 2-300 demonstranter, de fleste unge. Demonstrasjonen er lite organisert, og demonstrantene er på ingen måte voldelige. Inn i mellom roper de slagord. Det er tydelig at politiet vil løse opp og spre demonstrantene. I og med at dette er en ganske kaotisk demonstrasjon, blir jeg delvis en del av den. Jeg snakket med en av demonstrantene, som sier at det i dag (11. juli) var 40 år siden Allende-regjeringen nasjonaliserte gruveindustrien, men denne ble senere privatisert, og gruvearbeidere og studenter demonstrerer for at gruveindustrien igjen skal nasjonaliseres.

Det hele går fredelig for seg, og for meg virker dette voldsomme politioppbudet først og fremst er en maktdemonstrasjon, og jeg unders hvorfor det settes inn et så voldsomt maktapparat overfor ganske få og ikke-voldelige demonstranter. 

Vi som har levd noen år husker militærkuppet i Chile den 11. september 1973. Dette er jo noe jeg tenker på når jeg er i Santiago, men det ble enda nærmere ved å overvære denne demonstrasjonen som trekker tråder tilbake til Allenderegjeringen. Det gir et spesielt inntrykk å se disse politifolkene i dette fryktinngytende utstyret.