Moorea

Fransk Polynesia består som nevnt av en masse øyer, spredt over et enormt svært område. Tahiti, med hovedstaden Papeete, er selve hovedøya, mens 20 kilometer unna ligger Moorea som regnes som den flotteste øya, og jeg vil ha med meg denne.

Over alt jeg har vært i Fransk Polynesia er det en mengde haner som galer som gale. Til og med på flyplassmotellet i Papeete er det flere haner utenfor. Det stedet jeg bodde på på Moorea slår alle rekorder. Her er det fryktelig leven fra kl 05 om morgenen. Her er det mange  haner som konkurrerer om å gale høyest. Det er rene galehuset. Det hjelper jo ikke å irritere seg – hanene tar jo ikke hensyn til det – så jeg er overrasket over meg selv at jeg holder ut uten større irritasjon.

Det er også masse ville haner og høner, i følge guiden kanskje flere enn antall mennesker (18 000 innbyggere).

De naturmessige høydepunktene er to bukter: Cooks Bay og Opunohu Bay, der den sistnevnte regnes som en av de fem vakreste buktene i verden, og det er noen helt spesielle fjellformasjoner.

Dagen etter ser jeg de samme buktene fra båt, og også det er vakkert. Vi kjører med båten til et sted der det er masse rokker som svømmer rundt, og det er ikke rart de er her, fordi her får de mat. Etter en stund kommer det også en del haier, jeg vil tro cirka 20 stykker, som svømmer rundt omkring turistene som står i sjøen (det er cirka 1 meter dypt her).

Vi går i land på en liten øy for å spise lunsj, og for å bade, så her tar jeg mitt første bad på denne reisen. På denne turen er det også et hyggelig svensk ektepar, med en sønn i slutten av tenårene som jeg snakker med.

Dagen etter tar jeg båt til Papeete, og drar til flyplassen for å reise til Påskeøya, men det blir et døgn ekstra på Tahiti, fordi flyet jeg skulle med er kanselert på grunn av uvær på Påskeøya. Det er med et vist vemod jeg tenker på at det nå er slutt på en nesten 2 måneders reise på de sørlige stillehavsøyene. Det er også rart å tenke på at jeg har reist i 3 måneder, og at det snart er over.