Rapa Nui (Påskeøya)

Jeg skrev tidligere at Fatu Hiva er et av de mest avsidesliggende stedene på kloden, men Rapa Nui, eller Påskeøya, er det stedet på kloden som ligger lengst unna andre steder (øy/fastland). Nærmeste sted er fastlandet i Chile. Det er 3 765 kilometer fra Påskeøya til Santiago. Mellom her er det bare hav. Til sammenligning er det 3 657 kilometer fra Oslo til Kairo.

Påskeøya er særlig kjent for disse spesielle steinfigurene, moai, som de heter på det lokale språket. Det er nok særlig Thor Heyerdal som har gjort øya og figurene kjent. Han ledet den første utgravningen av noe størrelse i 1954, på detstedet der dette bildet er tatt:  

På hjemmesidene til hotellet jeg bor på står det at Heyerdal i perioder bodde her. Jeg treffer Sergio, som driver hotellet, og sier jeg er fra Norge, og jeg kommenterer at Heyerdal bodde her, og Sergei lyser opp. Han sier at Heyerdal bodde her flere ganger over lengre perioder på 1980-tallet. Sergei er arkeolog, og har jobbet sammen med Heyerdal og jeg får en del interessante historier. Han sier at Heyerdal alltid bodde på rom nr 22. Og hvor bor jeg? Jo; på rom nr 22!

Jeg var med på 3 guidede turer, og det er særlig disse Moaiene som er interessante. Jeg har jo sett utallige bilder av dem, men det er veldig spesielt å se dem på nært hold.

Moaiene står på det som lokalt heter ahu, og som er områder eller tomter av forskjellig størrelse som en familie/slekt bodde på. På samme måte som fyrster og konger i Europa bygde statuer og monumenter over seg selv, er moaiene statuer over høvdinger eller familieoverhoder. De eldste er fra cirka år 1000, og er ganske små, cirka 2 meter. Størrelsen på moaiene uttrykker makt og status, og de ble stadig større etter som årene gikk. Den største, som bare så vidt ble påbegynt, er 20 meter høy.

Moaiene ble laget ett sted på øya, og det er den dag i dag en gåte hvordan de greide å frakte opp til 70 tonn med sten opp til 12 kilometer. 

Noen ganger gikk det galt under transporten, og de ble tydelig vis liggende der, så det ligger en del veltede moaier omkring. 

Storhetstiden for denne kulturen var rund 1400-tallet. Krig klanene i mellom gjorde at det hele brøt sammen rundt 1600-tallet. I steinbruddet der moaiene ble hugget ut, er det moaier som så vidt er påbegynt, samt også en del som er ferdig, men som ikke ble fraktet dit de skulle.

Så vidt jeg kan forstå må Thor Heyerdal ha mye av æren for at disse figurene på Påskeøya viden kjent, blant annet gjennom boken Aku, Aku, som i følge guiden er oversatt til 54 språk.  Guiden snakker entusiastisk om Heyerdals innsats.

Heyerdal mente å bevise, blant annet med Kon Tiki-ferden, at de første bosetterne i Polynesia kom fra øst, altså fra Sør-Amerika. Så vidt jeg forstår er forskningen i dag ganske entydig på at innvandringen til Polynesia kom fra vest, altså fra Asia. De kom først til Marquesasøyene, og utvandret videre derfra til ander øyer i Polynesia, blant annet Påskeøya.

Det er jo veldig interessant å se moaiene på Påskeøya. Ellers har ikke øya noe å by på, synes jeg. Det er kjedelig natur, og veldig turistpreget. Men, det er jo stas å ha vært her.

Cirka 2 måneders fantastisk øyhopping i det sørlige Stillehavet er (dessverre) over. Jeg er nå på fastlandet, Santiago de Chile, og har kontakt med mobiltelefonen.